Prognose for kommunestyrevalget 13. september 2027
| Parti | Prognose | Mot 2023 | Mandater | 2023 |
|---|---|---|---|---|
| Rødt Rødt | 0,0 % | 0 | 0 | 0,0 % |
| SV Sosialistisk Venstreparti | 0,0 % | 0 | 0 | 0,0 % |
| MDG Miljøpartiet De Grønne | 0,0 % | 0 | 0 | 0,0 % |
| Ap Arbeiderpartiet | 46,7 % | +3,5 | 5 | 43,2 % |
| Sp Senterpartiet | 11,4 % | -2,4 | 1 | 13,8 % |
| Venstre Venstre | 0,0 % | 0 | 0 | 0,0 % |
| KrF Kristelig Folkeparti | 0,0 % | 0 | 0 | 0,0 % |
| Høyre Høyre | 0,0 % | 0 | 0 | 0,0 % |
| Frp Fremskrittspartiet | 0,0 % | 0 | 0 | 0,0 % |
| Lokale Lokale lister og andre fast | 42,0 % | -1,0 | 5 | 43,0 % |
Rødgrønn side får 6 av 11 mandater og flertall på egen hånd. Det trengs 6 av 11 mandater for flertall.
| Konstellasjon | Partier | Mandater | Margin |
|---|---|---|---|
| Rødgrønn side + lokale lister
Lokale lister bidrar med 5 mandater og er nødvendige for flertallet. |
11 | 5 over | |
| Rødgrønn side
Hele rødgrønne siden. Hadde eget flertall i 148 kommuner etter valget 2023. |
6 | på vippen |
Tabellen viser hvilke konstellasjoner som får flertall i prognosen, ikke hva som er politisk sannsynlig. Lokale styrer avgjøres av personer og enkeltsaker som ingen modell fanger, og samarbeid over blokkgrensen er vanlig: Senterpartiet styrer med Høyre og Frp i Bergen, og lokale lister sitter i posisjon i et stort antall kommuner.
Utgangspunktet er områdets eget resultat i lokalvalget 2023. Hvert partis nivå skaleres med hvor mye partiet har endret seg i riksopinionen siden den gang.
Endringen dempes. Lokalvalg følger ikke riksopinionen fullt ut: velgerne stemmer på lokale kandidater og lokale saker, og et parti som dobler seg nasjonalt dobler seg ikke i kommunene. Målt på lokalvalgene 2019 til 2023 slår omtrent to tredeler av opinionsbevegelsen gjennom lokalt, og prognosen bruker det. Uten dempingen ville Fremskrittspartiet, som har gått fra 13,9 til 31,0 prosent i riksopinionen siden 2023, havnet på nivåer partiet aldri har vært i nærheten av i et lokalvalg.
Lokale lister holdes konstante på nivået fra 2023. De kan ikke prognostiseres: det finnes ingen målinger per kommune, og en lokal liste avhenger av personer og enkeltsaker som ikke vises i riksopinionen. I kommunevalget 2023 fikk lokale lister til sammen 9,5 prosent av stemmene.
Mandatene fordeles med St. Laguës modifiserte metode og første delingstall 1,4, som ved stortingsvalg. Men her finnes ingen sperregrense og ingen utjevningsmandater: hvert område fordeler sine egne mandater. Den reelle terskelen følger av hvor mange plasser forsamlingen har.
Usikkerheten er betydelig større enn i stortingsprognosen. Tre grunner: det finnes ingen målinger per kommune eller fylke, riksopinionen måler stortingsvalg og ikke lokalvalg, og lokale lister holdes konstante. Et backtest der resultatet fra 2019 ble skalert fram til 2023 traff med 1,5 prosentpoeng i snitt per parti på fylkesnivå og 3,3 på kommunenivå. Til sammenligning gir stortingsprognosen 0,7 prosentpoeng en uke før valget.
Tallene beskriver altså retningen, ikke det presise utfallet. Særlig på kommunenivå kan lokale forhold flytte store velgergrupper uten at noe av det vises i riksopinionen.