Fylkestings- og kommunestyrevalg 13. september 2027 · 14 fylker og 357 kommuner
Oslo har ikke fylkesting: kommunestyret fyller den rollen, så Oslo finnes bare blant kommunene.
| Fylke | Størst parti | Mandater | Styre | Lokale |
|---|---|---|---|---|
| Agder | Frp 22,6 % | 49 | Borgerlig flertall | 11,7 % |
| Akershus | Høyre 23,9 % | 45 | Vippeposisjon | 8,0 % |
| Buskerud | Ap 24,9 % | 43 | Vippeposisjon | 8,3 % |
| Finnmark | Lokale 28,4 % | 35 | Vippeposisjon | 28,4 % |
| Innlandet | Ap 34,6 % | 57 | Rødgrønt flertall | 8,5 % |
| Møre og Romsdal | Frp 35,1 % | 47 | Borgerlig flertall | 12,6 % |
| Nordland | Ap 27,2 % | 45 | Vippeposisjon | 8,1 % |
| Rogaland | Frp 25,1 % | 47 | Borgerlig flertall | 9,7 % |
| Telemark | Ap 27,2 % | 41 | Vippeposisjon | 8,9 % |
| Troms | Ap 26,1 % | 41 | Vippeposisjon | 10,6 % |
| Trøndelag | Ap 31,8 % | 59 | Rødgrønt flertall | 9,1 % |
| Vestfold | Ap 26,0 % | 39 | Vippeposisjon | 8,1 % |
| Vestland | Frp 21,9 % | 65 | Vippeposisjon | 11,9 % |
| Østfold | Ap 27,9 % | 41 | Vippeposisjon | 9,3 % |
Summen av 9115 mandater i landets 357 kommunestyrer. Kolonnen til høyre viser hvor mye partiet har endret seg i riksopinionen siden lokalvalget 2023, altså den faktoren prognosen bygger på.
| Parti | Mandater | Andel | Endring i opinionen |
|---|---|---|---|
| Rødt | 259 | 2,8 % | 1,24 |
| SV | 368 | 4,0 % | 0,69 |
| MDG | 187 | 2,1 % | 1,04 |
| Ap | 2545 | 27,9 % | 1,11 |
| Sp | 1290 | 14,2 % | 0,84 |
| Venstre | 234 | 2,6 % | 0,77 |
| KrF | 388 | 4,3 % | 0,98 |
| Høyre | 1208 | 13,3 % | 0,63 |
| Frp | 1660 | 18,2 % | 1,70 |
| Lokale | 976 | 10,7 % | fast |
Hvor mange kommuner hver side får flertall i på egen hånd. Der ingen side rekker fram avgjør lokale lister eller samarbeid over blokkgrensen, og det er vanligere enn blokktenkningen antyder: etter valget 2023 hadde borgerlig side eget flertall i 63 kommuner og rødgrønn side i 148.
| Utfall | Kommuner | Andel | Fylkesting |
|---|---|---|---|
| Rødgrønt flertall | 191 | 53,5 % | 2 |
| Borgerlig flertall | 86 | 24,1 % | 3 |
| Lokale lister i flertall | 15 | 4,2 % | 0 |
| Vippeposisjon | 65 | 18,2 % | 9 |
Alle 357 kommuner. Skriv i feltet for å filtrere.
Utgangspunktet er områdets eget resultat i lokalvalget 2023. Hvert partis nivå skaleres med hvor mye partiet har endret seg i riksopinionen siden den gang.
Endringen dempes. Lokalvalg følger ikke riksopinionen fullt ut: velgerne stemmer på lokale kandidater og lokale saker, og et parti som dobler seg nasjonalt dobler seg ikke i kommunene. Målt på lokalvalgene 2019 til 2023 slår omtrent to tredeler av opinionsbevegelsen gjennom lokalt, og prognosen bruker det. Uten dempingen ville Fremskrittspartiet, som har gått fra 13,9 til 31,0 prosent i riksopinionen siden 2023, havnet på nivåer partiet aldri har vært i nærheten av i et lokalvalg.
Lokale lister holdes konstante på nivået fra 2023. De kan ikke prognostiseres: det finnes ingen målinger per kommune, og en lokal liste avhenger av personer og enkeltsaker som ikke vises i riksopinionen. I kommunevalget 2023 fikk lokale lister til sammen 9,5 prosent av stemmene.
Mandatene fordeles med St. Laguës modifiserte metode og første delingstall 1,4, som ved stortingsvalg. Men her finnes ingen sperregrense og ingen utjevningsmandater: hvert område fordeler sine egne mandater. Den reelle terskelen følger av hvor mange plasser forsamlingen har.
Usikkerheten er betydelig større enn i stortingsprognosen. Tre grunner: det finnes ingen målinger per kommune eller fylke, riksopinionen måler stortingsvalg og ikke lokalvalg, og lokale lister holdes konstante. Et backtest der resultatet fra 2019 ble skalert fram til 2023 traff med 1,5 prosentpoeng i snitt per parti på fylkesnivå og 3,3 på kommunenivå. Til sammenligning gir stortingsprognosen 0,7 prosentpoeng en uke før valget.
Tallene beskriver altså retningen, ikke det presise utfallet. Særlig på kommunenivå kan lokale forhold flytte store velgergrupper uten at noe av det vises i riksopinionen.